Via Querinissima har offisielt fått sertifisering som «European Cultural Route» fra Europarådet – en viktig internasjonal anerkjennelse som ytterligere styrker Nordlands rolle som arena for europeisk kultur- og reiselivssamarbeid. Sertifiseringen av prosjektet, som bygger på historien om Pietro Querinis reise til Røst og Nordland, representerer en stor mulighet for økt internasjonal synlighet, bærekraftig utvikling og nye samarbeidsprosjekter i fylket.
Sertifisering som «European Cultural Route» fra Europarådet
– Dette hadde ikke vært mulig uten det sterke engasjementet fra Nordland fylkeskommune, som har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av det internasjonale nettverket. Også Røst kommune og Nord universitet har vært helt avgjørende samarbeidspartnere gjennom hele prosessen, forteller rådgiver Stefano Agnoletto hos Nordland fylkeskommune.
Gjennom de siste årene har Via Querinissima allerede bidratt til økt synliggjøring av Nordland, større interesse fra internasjonale aktører og konkrete muligheter innen kultur-, reiselivs-, utdannings- og opplevelsesnæringene i nord. Les mer om historien bak og opplevelser underveis på https://nordnorge.com/en/artikkel/via-querinissima-the-cultural-route-between-rost-and-venice/.
– Med den offisielle sertifiseringen fra Europarådet representerer Via Querinissima i dag i enda større grad et viktig verktøy og en felles plattform for aktører og lokalsamfunn i hele Nordland, avslutter Stefano Agnoletto.
Forskningen graver fram historien og fortellingene
I 2018 møtte ei gruppe forskarar fra Nord Universitet forskere fra Universiteta degli Studi di Padova i Venezia for å diskutere hvordan fokus på forsking knyttet til historia om Pietro Querini. Dette var starten på arbeidet Veneto-regionen og Nordland fylkeskommune tok initiativ til å etablere ei europeisk kulturrute.
– Seinare kom koronaen og gjorde at arbeidet stoppa opp, men etter det utgjorde Elena Svalduz og Andrea Caracausi ved universitetet i Padova saman med meg eit styre for ein vitskapleg komite som skulle styrke arbeidet med ruta. Styringsgruppa vart seinare utvida med medlemmar frå Italia og Noreg, forteller Steinar Aas er professor i historie ved Nord Universitet.
– Det er viktig å understreke at slike ruter skal vere vitskapleg begrunna, noka som er eit krav frå Europa-kommisjonen. Komiteen har arbeidd jamt og trutt med å utvikle prosjekt som kan bygge meir kunnskap om Querini og hans reise, og i tillegg legge vekt på å utvide nettverket av forskarar til andre land langs ruta. Spania og Hellas kom tidleg med, og Galicia-regionen har kopla vår rute til ei anna rute som alt er registrert som kulturrute, nemleg pilgrimsruta til Santiago di Compostela, og på Kreta har grekarane løfta fram familien Querinis aktivitetar i denne delen av Europa, som var under Veneziansk styre på den tida. I tillegg har vi knytt til oss italienske, britiske, sveitsiske, svenske, portugisiske og franske forskarar.
Korfor er det vitskaplege arbeidet viktig?
- Mange slike turistmål har ei spennande historie som er viktig å legge til grunn for reisene dit. I dette tilfellet er det snakk om ei historie som i seg sjølv er spekka med dramatikk og eit godt eksempel på humane verdiar. Dette er verdiar som vi set høgt i dei vestlege sivilisasjonane, men som også må hegnast om. Dette hører også til mellom dei kristne verdiane som har prega europeisk kultur- og samfunnsliv. Historia om Querini rører dermed ved europeiske verdiar som vi ofte har brukt tid på å diskutere og reflektere over på så mange vis.
- Reisa viser også at Europa kulturelt og språkleg var mindre enn ein først tenker seg det. Lokale prestar kunne kommunisere med Querini på Røst fordi det fanst eit universelt språk i latin som dei skolerte meistra. I tillegg fanst det så mye kontakt mellom folk på kontinentet at dei kunne kommunisere med kvarandre. Økonomisk viser historia også at folk var kopla på, sjølv i perifere område som Røst, der folk gjekk i fint ullstoff frå Storbritannia eller Tyskland. Dette var ingen perifer utpost, men ein del av handelsnettverka i verdsdelen.
- I norsk samanheng har historia om Querini vore brukt som ei kjelde til å forstå middelaldersamfunnet. Dette er ei av dei første skriftlege kjeldene til slikt innsyn. Historia fortel oss om korleis våre forfedre levde, tedde seg og kanskje også tenkte om sine medmenneske som ikkje kom frå der dei budde – utlendingen. Det handlar om gjestfriheit.
Ein kan også sjå historia som eit døme på beredskap. Korleis handterer ein at 13 menn strandar i ditt nærområde midt på vinteren? Har ein husly til dei? Kan ein hjelpe dei med klede og mat? Kan ein fø på dei? Korleis taklar ein denne ekstraordinære situasjonen som vara i over tre måmader?
Sjølv har eg også forska på korleis denne historia har blitt brukt for å skape ei forestilling om samtidas verdiar – at dette er førebilete for korleis vi vil at ein norsk nordmann skal vere. Venleg, gjestfri og hjelpsam overfor folk i naud. For eit kystfolk som vårt er det ikkje vanskeleg å tenke seg at dette betydde noka for vår måte å reflektere over oss sjøl på, sjøfolk, fiskarar og kystkvinner var alle vant til at ulykka kunne skje, kor som helst, kva tid som helst. Livet var skjørt og då var det viktig å stå saman. Du kunne vere den neste.
– Som du ser er det mange tema som kunne bli løfta fram, og den vitskaplege komiteen har vore involvert i arbeidet med dette og vil halde fram med det. Dette er ingen død komite som berre er der på papiret for å synleggjøre at ein er interessert. Vi meiner historia er så verdifull at vi kan bruke den til å reise mange nye forskingsspørsmål. I tillegg har vi kvar på vår kant brukt anledninga til å ta opp ulike tema som kunne vere interessant i samband med historia: Marzia Liuzza arbeider med ein PhD om sutainable tourism ved Nord Universitet. Nokre av professor Dorthe Eides prosjekt om reiseliv omhandlar også Via Querinissima. Dette er produkt av arbeidet vårt, avslutter Steinar Aas.
