Digital transformasjon og kompetansegap i reiselivsnæringen

Forsker Lobke Elbers fra Breda Universitet snakket om viktigheten av den digitale transformasjonen. Viktige trender som former næringen inkluderer dominans av online booking, datadrevet personalisering (bruk av big data, AI og blcckchain), «immersive» teknologi (AR/VR), mobiler og apper, og kontaktløse reiseløsninger (biometri, digitale nøkler, mobil innsjekk osv).

Det er et betydelig gap mellom dagens kompetanse og fremtidens behov i reiselivsnæringen. Mange små og mellomstore bedrifter mangler teknisk ekspertise og ressurser for å ta i bruk digitale verktøy.

PANTOUR er et EU initiert prosjekt som jobber med innovasjon og kompetanseheving i reiselivsnæringen. Her ønsker de å involvere alle som arbeider i reiselivsnæringen og det er etablert nasjonale grupper i alle land som deltar i prosjektet. Man bygger også partnerskap på tvers av landene og ulike moduler for trening av ferdigheter utvikles. Det legges også vekt på cybersikkerhet.

En undersøkelse gjennomført av PANTOUR blant 873 reiselivsorganisasjoner avdekket at de største kompetansegapene er innen bruk av generativ AI, roboter, og AR/VR for å skape gjesteopplevelser. Deretter fulgte digitale analyser og data drevne beslutninger, noe som også løftes fram som den aller viktigste kompetansen for framtiden. Destinasjonsselskaper har spesielt store gap i digitale ferdigheter.

Evnen til å ta datadrevne beslutninger blir sett på som en av de viktigste ferdighetene for fremtiden. Det er behov for en grunnleggende forståelse av vanlige digitale løsninger, åpenhet for ny teknologi og evne til selvlæring.

Nøkkelinnsikt fra Digital Tourism Think Tank:

Kunstig intelligens endrer fundamentalt hvordan destinasjoner bruker data. Dette krever ny kompetanse innen maskinlæring og naturlig språkprosessering (NLP). Tradisjonell databruk (rapportering, sanntidsdata) utvides nå til å omfatte strategisk planlegging, utvikling av nye opplevelser og personalisering gjennom AI. Den største utfordringen er ofte å bestemme hva vi vil bruke all dataen som finnes til og ta dette inn i strategisk og operativt arbeid. Det er svært mange initiativer og prosjekter (mange konkurrerer med hverandre), og det er derfor viktig å definere brukerne og hva vi skal bruke dataene på dashboardene til. APIer sikrer kontinuitet og utnyttelse, men lisenser må tas hensyn til og bestemmer hva som kan åpnes opp.

Noen eksempler:

  • Canadian Tourism Data Collective er en åpen dataplattform som gir innsikt for industri, destinasjoner og reisende. Dette er bygget 25 – 30 kjernepilarer, og dekker alle destinasjoner
  • Visit Britain har utviklet en AI agent som gjør oppgaver for dem, for eksempel bruk av markedsinnsikt i kampanjer
  • Smart Nature (uncrowded.se) bruker sanntidsdata fra kameraer for å spre besøkstrafikk i naturområder og unngå overbelastning
  • AI Stork (Belgia) er en legostork med innebygd AI som samler inn store mengder data gjennom dialog med besøkende
  • MySwitzerland Assistant bruker en metode som kombinerer informasjonsinnhenting og tekstgenerering for å gi personaliserte reiseforslag

Hovedbudskapet er at reiselivsnæringen må utvikle en helhetlig forståelse av data og investere i kompetanseheving for å utnytte mulighetene som ligger i digitalisering og kunstig intelligens. Organisatoriske endringer er nødvendig.