Felles metodikk for å måle bærekraftig reiseliv

Hovedmålet med prosjektet D3HUB er å hjelpe Europa til å bli mer bærekraftig og konkurransedyktig innen reiseliv, og etablere et kompetansesenter for datastyring. I det andre felles møtet på tvers av alle klyngene var derfor hovedtemaet en felles metodikk for å måle viktige parametere.

Et felles indikatorsett skal utvikles, og jobben er godt i gang. Dette skal sikre at man måler på de samme variablene og kan sammenligne på tvers av destinasjoner og regioner. Ulike initiativer er kartlagt. Utfordringer, som er like for mange, er identifisert:

  • fragmenterte og inkompatible data fra ulike kilder
  • mangel på standardisering
  • data gap – mangler lokale data, data i sanntid og miljødata
  • unøyaktige data, enten utdaterte eller selv-rapporterte
  • kompleksitet i mapping og transformering
  • personvern og etikk
  • høye kostnader og begrensede ressurser til kompetanseheving og infrastruktur
  • lav teknisk kapasitet og kompetanse

Fundamentet er det statistiske rammeverket initiert av UN Tourism. 72 indikatorer basert på dette rammeverket er nå samlet i et dokument som skal diskuteres av en gruppe eksperter i EU systemet. Indikatorsettet er omfattende, har en rekke målsettinger og tenker blant annet å dekke:

  • sesongvariasjoner i besøk (GINI)
  • oppholdstid
  • tetthet av besøkende
  • forholdet mellom dagsbesøk og overnattinger
  • kapasitet, overnattinger og belegg
  • sesongvariasjon i sysselsetting og andel av totale arbeidsplasser
  • forholdet mellom innenlands og utenlandsbesøk, forbruk inkludert
  • konsentrasjon av turisme
  • antall og fordeling av reiselivsvirksomheter
  • sosialt press på områder
  • overturisme
  • boligutvikling, leiemarked og priser
  • ansettelsesforhold i reiselivsbransjen
  • lokal verdiskaping – sysselsetting, skatteinntekter og eierskap
  • tilgjengelighet og bruk av offentlig infrastruktur og service
  • likestilling – sysselsettingsrate, andel kvinner og sårbare grupper i arbeid
  • innbyggernes oppfatninger, engasjement og tilfredshet
  • klimagassutslipp fra reiselivet og karbonavtrykk per gjest
  • avhengighet av langdistanse markeder
  • energibruk per opphold / andel fornybar energi
  • avfall per besøkende – resirkuleringsgrad, matsvinn
  • aktivitet i vernede områder
  • turismens vannforbruk per overnatting
  • antall ladestasjoner for elbiler
  • antall sykkelruter
  • forbruk; totalt og per gjest
  • overlevelsesrate for bedrifter
  • gjesters tilfredshet og andel gjenbesøk
  • eksistens og gjennomføring av bærekraftstrategier

Det vil være svært utfordrende for destinasjonene selv å måle alt dette, og det vil derfor være avgjørende at dette settes i system i det planlagte kompetansesenteret.

Strategisk ønsker man å sørge for at alle strategier for bærekraftig turisme følger det globalt godkjente rammeverket, styrke samarbeidet på tvers av nasjonale, regionale og lokale nivåer, utnytte eksisterende ekspertise, forenkle tilgangen til data og innsikt, samt forbedre tilgjengeligheten av kritiske data (dagsbesøk, avfall, utdanning, sertifiseringer, klimagassutslipp etc.).

Praktiske tiltak som planlegges er å bygge brukervennlige og visuelle dataplattformer, gjennomføre kompetansehevingstiltak, dele suksesshistorier og tilrettelegge for dialog mellom dataprodusenter og brukere.

Prosjektet avsluttes i februar 2026. Det jobbes parallelt med en forretningsmodell for kompetansesenteret da målet er varig drift.