Etter hvert som turismen vokser til rekordnivåer, kommer ikke alltid turismens fordeler lokalsamfunnene til gode, og i noen tilfeller forsterkes lokale ulikheter. Turismeinntektene kan for eksempel konsentreres i hendene på noen få, jobber som skapes kan være lavt betalte, og typisk «lekker» 50–80 % av turistforbruket fra destinasjonen, noe som gir liten eller ingen fordel lokalt.
Hva betyr en mer balansert og rettferdig turismemodell, og hvordan lager vi en slik? Dette rapporten identifiserer hvordan turisme kan bidra til økonomisk vekst, miljøvern, kulturell bevaring og sosial rettferdighet, og trekker fram noen viktige anbefalinger. Den inneholder også 25 case studier som viser hvordan turisme har bidratt betydelig til lokalt entreprenørskap, forbedret lokalsamfunn og gitt andre positive resultater.
Aktuelle tiltak
- Skatter og initiativer for deling av inntekter for å støtte bevaring og utvikling
- Inkubasjons- og opplæringsprogrammer
- Reguleringer for å beskytte naturressurser og begrense turismens påvirkning
- Frivillighetsprogrammer
- Produktutvikling som integrerer lokal kultur og miljøvern
- Implementere målemetoder som sikrer økonomisk, miljømessig, kulturell og sosial rettferdighet, samt en rettferdig fordeling av bruk av offentlige rom
- Gi lokalsamfunn større kontroll over og ansvar for forvaltningen av naturressursene
- Utdanne både turister og lokalbefolkning om miljøutfordringer og bærekraftige løsninger, og om kulturell forståelse og respekt
- Fremme bærekraftige turistbedrifter og reisemål gjennom sertifisering
- Investere i infrastruktur som kommer både besøkende og lokalbefolkningen til gode
- Beskytte kulturarv og sikre at lokalbefolkningen har tilgang til historiske steder
- Utvikle turistopplevelser og produkter som reflekterer lokal kultur og involverer lokalsamfunnet
- Utvikle tilbud som gjør opplevelser tilgjengelige for alle, spesielt de som har begrensede muligheter av en eller annen grunn
- Differensiere på pris ved å bruke ulike prisnivåer for lokalbefolkningen og turister
- Kombinere turismefunksjoner med andre sosiale funksjoner, for eksempel å bruke hoteller som midlertidig boliger for vanskeligstilte
Anbefalinger
- Destinasjonsstyring bør drives av lokale behov, vurdere hvilke grupper som drar mest nytte av turismen og hvilke som bærer byrdene, og lage rammeverk som tar bedre hensyn til fordelingen av disse
- Det er på tide å gå utover generelle diskusjoner om turismens bidrag og kritisk undersøke hvor fordelene går. Bare å spre turismen videre, få inn flere arbeidsplasser eller tiltrekke besøkende med høyt forbruk, vil ikke automatisk eller nødvendigvis gjøre ting bedre (kan til og med skape forverring)
- Være tydelig på turismens fordeler og byrder, hvordan de fordeles, og tilgangen til muligheter og lokale ressurser
- Man bør anerkjenne den potensielle bredere verdien som turisme kan tilføre lokalsamfunn, spesielt innbyggere som ikke er direkte involvert i turisme og marginaliserte lokalsamfunn. For eksempel ved å bidra til byfornyelse, utvikling av infrastruktur og restaurering av natur
- Mer rettferdige turistmodeller bør utforskes, spesielt innen områder som utenlandske direkte investeringer, arealbruk og eierskap, samt avståelse av/ kontroll over/tilgang til lokale ressurser (f.eks. boligmasse)
- Redusere økonomisk lekkasje ved å sørge for at lokale bedrifter og innbyggere får en større andel av inntektene
- Ærlighet, åpenhet og ansvarlighet er avgjørende for å bygge tillit og unngå mistanke om skjulte motiver
Implementering av disse mekanismene vil kreve at destinasjonsledelsen skaper et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører, samt involverer lokalbefolkningen i beslutninger. Alle må forplikte seg til samme langsiktige mål. Turismeorganisasjoner kan lede, støtte og/eller koordinere denne innsatsen. Politikere og DMOer bør være spesielt oppmerksomme på å balansere utenlandske investeringer og økonomisk lekkasje, beboernes tilgang til turismerelaterte tjenester, og beholde kontrollen over lokale ressurser som land og boliger. Rapporten konkluderer med at reiselivet kun kan tjene lokalsamfunnene bedre ved å styrke destinasjonsledelsen, underbygget av et mandat til å tjene hele samfunnet.
Kilder:
European Tourism Futures Institute (ETFI), Breda University of Applied Sciences, Travel Foundation, Netherlands Board of Tourism and Conventions, HZ University of Applied Sciences og Destination Think