Klimagassutslipp knyttet til norsk reiseliv var 3,7 millioner tonn CO2 i 2019. Passasjerbåter og cruiseskip sto for mer enn 1,1 millioner tonn.
En rapport fra Stakeholder, laget for NHO, viser at klimagassutslippene knyttet til norsk reiseliv vil øke med 7% mellom 2019 og 2030. Deretter forventes et fall med 65% fram til 2050 sammenlignet med 2019.
EUs forslag til klimapakke «Fit for 55» fra 14. juli 2021 omfatter 13 forslag til nye klimatiltak. Dette for å gjøre EU-landene i stand til å nå målet om å kutte
klimagassutslippene fra 1990 til 2030 med 55%. Dette innebærer blant annet:
- Passasjer- og cruiseskip får et krav om å redusere CO2-utslippene i forhold til energiforbruket om bord
- Luftfarten får krav om innblanding av bærekraftig drivstoff
- Kvotehandelssystemet strammes til
Et bærekraftig reiseliv er mer enn bare klima, for eksempel biologisk mangfold, sirkulær økonomi og ivaretagelse av menneskerettigheter hos dem som jobber i leverandørkjeden. EUs taksonomi er et rammeverk for et helhetlig bærekraftsarbeid. For å tilfredsstille kravene i taksonomien må aktiviteten selskapet gjennomfører gi et vesentlig bidrag til minst ett av seks områder, og samtidig ikke gjøre noen vesentlig
skade på de øvrige fem områdene. Områdene er:
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulær økonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensning
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Hvilke konsekvenser får dette for reiselivsnæringen?
En rask reduksjon av klimagassutslipp vil kreve endringer i selve reiselivsaktivitetene. Alle transportaktiviteter vil få høyere kostnader, noe som vil gi en negativ effekt for hele reiselivet. Klimagassutslippene vil balanseres av titusenvis av aktører innenfor hele kvotepliktig sektor i EØS.
Mulige tiltak:
- Tilpasset tilbud
- Prioritere markedsføringen innenfor EØS
- Kutte i egne (små) utslipp
- Bidra til å vri trafikken fra luft og skip til veg eller tog
- Vurdere om ytterligere vekst innen cruise-aktivitetene er bærekraftig
- Målrettet satsing på markeder med gjester som har lange opphold
- Redusere utslipp fra all motorisert ferdsel
- Tilby mat med lavt klimagassavtrykk
- Revurdere utformingen av flypassasjeravgiften, som i dag er høyere for reiser i Norge enn til Europa
Utfordringer som skaper risiko for næringen:
- Overforbruk og forringelse av populære destinasjoner – påvirkning av inntektspotensial på lang sikt
- Økte transportkostnader som følge av økt pris på CO2 – påvirkning av antall besøkende
- Omdømme og fremtidige politiske reguleringer – påvirkning på inntektsgrunnlag og kostnader
Tysktalende bruker mest penger per kilo CO2-utslipp under det samlede oppholdet i Norge, og er de ideelle besøkende. Cruiseturister, særlig de som i tillegg har flydd inn til Europa, kommer dårligst ut.
Hele rapporten kan du lese her https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/eadd6a423d174915b10d7805dc29936d/stakeholder-klimarapport-norsk-reiseliv-2021.pdf