Konjunkturbarometeret 2025

SpareBank 1 Nord-Norges Konjunkturbarometer for Nord-Norge 2025 viser at Sjømatnæringen fortsatt bidrar mest til den totale verdiskapingen
i landsdelen, med hele 21%. Reiselivsnæringen går mot et nytt rekordår i 2025. Veksten er sterk, men den fører også med seg betydelige utfordringer knyttet til bærekraft, infrastruktur og lokalsamfunnsutvikling.

  • Nord-Norges avhengighet av naturressurser gjør oss sårbare for internasjonale markedsendringer
  • Geopolitiske spenninger gjør igjen Nord-Norge til hovedarena for forsvars-investeringer og beredskap
  • Fiskerinæringen opplever betydelige kvotekutt og økt konkurranse, samarbeidet med Russland er under press og det skjer et historisk skifte i sjømatnæringen
  • Sentrum for Europas romfartsambisjoner ligger i Nord-Norge
  • Nord-Norge er også en energiregion i vekst, men balansen mellom vekst og bærekraft blir stadig mer krevende
  • Investeringer i ny industri og opprustning av Forsvaret kan bidra til å kompensere for noe av den manglende boliginvesteringen
  • Lokalt eierskap svekkes – en av fem sysselsatte i landsdelen arbeider i selskaper med utenlandske eiere
  • Inflasjonen er på vei nedover, arbeidsmarkedet er stramt og boligmarkedet i bevegelse

Videre oppsummering fokuserer på reiselivsnæringen.

Økonomiske nøkkeltall

  • Omsetningsutvikling 2023 – 2024: 21,5% (kun olje og gass høyere)
  • Andel med negativt driftsresultat i 2024: 27,8% (samme nivå som fiskeri, varehandel og byggenæring)
  • Utvikling i sysselsetting 2024 – 2025: 4,6% (kun olje/gass og havbruk høyere)
  • Gjennomsnittlig driftsmargin 2024: 9,5% (betydelig lavere enn næringseiendom, fiskeri, tjenesteyting og havbruk, men noe høyere enn kraftforedlende industri, anlegg, byggenæring og varehandel)
  • Endring i klimagassutslipp 2023 – 2024: 5,4% (alle andre næringer, bortsett fra fiskeri (+3,6%), har en nedgang)

Vekstdrivere

Den primære driveren for veksten er en økning i utenlandske turister. Den svake norske kronen gjør Norge mer attraktivt for utenlandske besøkende og får også flere nordmenn til å velge Nord-Norge som feriedestinasjon.

Antall overnattinger i Nord-Norge fortsatte å øke, med en samlet vekst på nærmere 15% fra 2023 til 2024. Veksten fortsatte i de første syv månedene av 2025 med nesten 7% økning sammenlignet med året før.

Veksten var størst i Bodø (34%), drevet av blant annet statusen som Europeisk kulturhovedstad i 2024 og yrkesreiser. Vesterålen/Narvik (23%) og Tromsø (18%) fulgte tett etter. Helgeland var den eneste regionen med en nedgang, hovedsakelig på grunn av færre yrkesreisende etter redusert anleggsaktivitet knyttet til Freyr i Rana.

Troms skilte seg ut med høy kapasitetsutnyttelse av rom, over landsgjennomsnittet. Troms hadde høyere belegg enn Nordland og Finnmark. Samtidig hadde Troms også de
høyeste romprisene i hele landet i 2024, med et snitt på rundt 1.600 kroner per natt.

Eksplosiv vekst i privat utleie

Konjunkturbarometeret fremhever den eksplosive veksten i privat utleie gjennom plattformer som Airbnb. Etterspørselen etter overnatting har skutt i været som følge av økende internasjonal turisme.

I Tromsø alene omsatte Airbnb for 665 millioner kroner i 2024, en økning på 343 millioner sammenlignet med 2023. Prognosene for 2025 viser at omsetningen kan øke til én milliard kroner. Dette gir ekstrainntekter for husholdninger og økte skatteinntekter for kommunene.

Veksten i privat utleie forsterker imidlertid sosiale forskjeller og fører til et strammere leiemarked. Kapasitetsutfordringer på destinasjoner som Tromsø og Lofoten har bidratt til denne veksten.

Utfordringer

Den sterke veksten legger et betydelig press på flere områder.

Veksten skaper kapasitetsproblemer for lokal infrastruktur og legger press på natur og miljø. Økt ferdsel kan føre til slitasje på verneområder og forstyrre dyreliv.

Økt aktivitet utfordrer kommunale fellesgoder som renovasjon, kollektivtransport og beredskapstjenester, spesielt i mindre lokalsamfunn.

Den enorme veksten i korttidsutleie skaper utfordringer, særlig i Tromsø som er både turist- og studentby.

Fremtidige reiselivsstrategier må ha en helhetlig tilnærming som ser boligpolitikk, transport, klima og samfunnsutvikling i sammenheng med turisme. En bærekraftig utvikling handler om å bygge attraktive lokalsamfunn, ikke bare destinasjoner. Valget står nå mellom å la veksten styre utviklingen eller å ta styring og sette tydelige rammer for et bærekraftig reiseliv.

Kilde:

Kunnskapsbanken, SpareBank 1 Nord-Norge