Den 34. Nordic Symposium on Tourism and Hospitality Research hadde i år hovedtemaet “Tourism in a changing world: An agent for Good?” Store endringer som geopolitisk usikkerhet, ekstremvær og press på klima, økonomiske og demografiske endringer, kunstig intelligens, stadig økende digitalisering og en sterkere stemme fra lokalbefolkning krever enda større bevissthet og tiltak for å oppnå bærekraftige lokalsamfunn. Mange spennende temaer ble diskutert og forskerne diskuterer samme utfordringer og problemstillinger som næringen selv. Det er tydelig at mange land deler like oppfatninger.
Key notes stilte spørsmålene: Er turismevekst en fiende? Hvem tjener på turismen og hvordan forvalte riktig? Hvilke gjester, bedrifter og systemer ønsker vi? Destinasjoner er ikke produkter, men økosystemer og steder hvor folk bor. De påpekte også hvordan vi har gått fra tradisjonell markedsføring (for å øke etterspørselen), til ledelse for å håndtere konsekvenser, og nå til forvaltning for å skape lokal og varig verdiskaping. Enkelte forskere påpeker også at turismen er mindre bærekraftig ansvarlig enn noen gang.
Stedsutvikling og forvaltning
Mange destinasjoner er utsatt for en rekke utfordringer som klimautfordringer, overturisme og mangel på arbeidskraft. Mange har planer og felles mål, men uklare ansvars- og rollefordelinger, manglende ressurser, samt manglende finansiering for å gjennomføre tiltak. En sterkere link mellom regionale prioriteringer, formelle beslutninger, ansvarlige handlinger og finansiering er helt nødvendig.
Hva ønsker vi å beskytte? Hva vil vi regenerere? Hvilket ansvar har vi?
Vi må stille spørsmålene: Hvor mye turisme kan en destinasjon tåle? Hvordan kan turisme være bærekraftig? Hvordan kan turisme bli regenerativ? Hva gjør dette mulig? Hvilken kapasitet har systemene? Hvor mye kapasitet har en destinasjon til å tåle endring, fortsette utvikling, komme tilbake og tilpasse seg?
Hva betyr et bærekraftig reiseliv, ansvarlig turisme og omsorg for reisemålet?
Dette forutsetter at reiselivsnæringen og lokalsamfunnene er villige til å bidra, med støtte fra institusjoner og det offentlige.
Hvilke bærekraftsvariabler er relevante?
Sosiale: gjestenes og lokalbefolkningens tilfredshet, kapasitetsutnyttelse, turismetrykk og tetthet, sosial inkludering, sesongfordeling, utdannet arbeidskraft
Økonomiske: antall ankomster og overnattinger, sesongutnyttelse, døgnforbruk, oppholdstid, lokalt eierskap av bedrifter, arbeidsproduktivitet, skatteinntekter, sysselsetting
Miljø: sertifikater, forbruk av elektrisitet, varme og vann, CO2 avtrykk
Regenerativ turisme
Hva betyr det å gjøre steder regenerative? Vi må tenke destinasjoner som sosio-kulturelle systemer hvor både landskap, biologisk mangfold, identitet, miljø, kulturarv, samfunn, entreprenører, fornyelse av opplevelser står sentralt. Det handler om å gå fra rent konsum til deltagelse og besøkende som bidrar. Ofte avhengig av lokalbefolkning og frivillighet. Det er viktig å være kritiske til når er en opplevelse blir regenerativ.
Nøkkelpunkter i regenerativ opplevelsesdesign:
- Opplevelser må være også for lokalbefolkningen
- Samarbeid og samskaping med andre næringer
- Lokal mat
- Autentiske opplevelser
- Slow travel og mindful turisme
- Transformative opplevelser
- Hjelpe gjestene til å gjøre bærekraftige valg (nudging)
- Bruk av teknologi for å oppnå et grønt skifte
- Sirkulærøkonomi i mange verdikjeder gjennom gjenbruk, minimering av avfall og forurensing og skaping av lokale verdier
- Fornybar energi (sol, vind, vann, biodrivstoff, geotermisk energi)
- Sosial inkludering – et reiseliv for alle (tilgjengelighet, universell utforming, arbeidsinkludering, involvering av innbyggere)
- Må skje på flere nivåer og integreres med destinasjonsutvikling
Både en bottom-up og top-down metode kan fungere. Førstnevnte er styrt av lokalsamfunnet og individuelle aktører, med mål at inntekter skal gå direkte tilbake til innbyggere og lokalmijø. Fordelene er forankring i lokale verdier og tradisjoner, prioritering av natur og folk, mer autentiske og troverdige opplevelser, tillit hos lokalbefolkningen, og at de besøkende kan bidra aktivt. Mangel på kapasitet, finansiering og koordinering kan hindre prosessen, og kommersiell verdi kan bli for lav.
En top-down innfallsvinkel er derimot styrt av destinasjonen og fokuserer på utvikling av salgbare opplevelser og betalingsvilje. Prosessen styres av ledende organisasjoner med partnere, gjerne i større nettverk. Finansiering er sikrere, og bruk av piloter gjør testing av opplevelser mulig. Imidlertid kan lokale verdier og kunnskap overses, og svekke regenerative ambisjoner. Deltagelse fra lokalsamfunnet trekkes ofte inn for sent.
Eksempler fra New Zealand:
En ny måte å definere luksus / eksklusiv turisme på gjennom restaurering på tvers av økosystemer og etablering av sosio-kulturelle møteplasser. Verdiskaping måles i styrking av lokalsamfunnets motstandskraft, bevaring av kulturarv og revitalisering av lokale tradisjoner. Opplevelser basert på maorisk kultur og verdier – gjestfrihet, omsorg, respekt for andre, og den grunnleggende livsenergien som finnes i mennesker, natur og omgivelser. Inntekter går til skolemåltider, arbeidsmuligheter for ungdom, bevaring av lokal kultur, gjenoppretting av våtmark og habitat for kiwi, planting av trær etc. Gjestene deltar aktivt gjennom besøk i lokale hjem, felles måltider med innbyggerne, samtaler og kunnskapsutveksling med lokale eldre og kulturformidlere.
Transformativ turisme
Opplevelser som er designet for å skape varige endringer hos de reisende (perspektiver, adferd, verdier). Hvordan kan vi måle verdien av transformasjonen?
To typer: Intern fokusert, drevet av hva den reisende ønsker (ekstraordinær opplevelse, læring) vs. eksternt fokus, drevet av opplevelsen (utenfor komfortsonen, nytt syn på verden, miljø, mestringsfølelse).
Transformasjon er ofte tenkt på som positiv (personlig utvikling, ansvarlighet, åpenhet, velvære etc), men er det alltid slik og hvordan er det ett år etter? Transformasjon tar tid hvor en opplevelse kan sette i gang refleksjon og en prosess. En negativ opplevelse kan ha positivt utbytte. Noe som er positivt for noen kan være negativt for andre. Et annet relevant spørsmål er for hvem er transformasjonen viktig, den reisende, samfunnet eller andre?
Se hele programmet og alle temaer som ble diskutert under konferansen:
