Klimaekspert Thomas Dworak sier at omfattende risikovurderinger, inkludert analyse av virkningskjeder, er avgjørende for å identifisere relevante klimarisikoer og sårbarheter. Han understreker viktigheten av å samle inn klimadata, miljødata, naturdata, sosioøkonomiske data og turismespesifikke data for å støtte en effektiv klimatilpasning, begrense konsekvenser og forbedre motstandsdyktighet.
Risiko = Klimahendelser + eksponering + sårbarhet
Steg i en risikovurdering
- Definere omfang, mål, tidsramme, klimascenarioer og geografi
- Samle klimadata og risikoinformasjon – følgende data er nødvendig:
- Klima: temperatur, nedbør, havnivå, ekstremvær, soltimer, vind
- Miljø: vannressurser, økosystemets status, luftkvalitet
- Samfunn: befolkning, økonomi, helse, infrastruktur, bruk av landarealer
- Turisme: besøkstall, infrastruktur, gjesteopplevelser, trender, leverandørkjeder
- Forstå eksponering og sårbarhet
- Analysere nåværende og fremtidige trusler
- Vurdere og håndtere usikkerheter
- Identifisere hva og hvem som er mest utsatt
- Inkludere interessenter i prosessen
Det er viktig at reiselivet aktivt inkluderes i risiko og beredskapsarbeid, da hoteller ofte fungerer som nødbosteder ved katastrofer. Arealplanlegging, tilgang på data, beskyttelse av viktig infrastruktur, informasjon og samarbeid på tvers er essensielt. Turisme flyttes på grunn av ekstreme værhendelser og kan føre til store endringer i infrastruktur og presse destinasjonene til å skifte fokus. Samtidig må risiko håndteres og kommunikasjon med gjester og sikkerhetsadvarsler blir stadig viktigere.
Tiltak kan kategoriseres i fem hovedtyper
- styring/institusjonelt – regelverk, reguleringer, standarder, nettverk
- økonomi/finans – insentiver, finansering, fond, forsikringsordninger
- fysisk/teknologisk – infrastruktur, varslingssystemer, risikovurdering
- naturbaserte løsninger – grønn og blå infrastruktur, bruk av land og havarealer
- kunnskap/atferdsendring – forskning, innovasjon, kommunikasjon, databaser og verktøy for beslutningstaking, kunnskapsoverføring og opplæring, rapportering
Indikatorer for å måle framgang
Noen eksempler:
- vannkvalitet og turismens forbruk av vann
- areal som har blitt rammet av skogbranner
- økonomisk tap, f.eks. tap av BNP i prosent per år på grunn av ekstrem nedbør
- antall hoteller med klimatiltak
- bygging / infrastrukturprosjekter i risikoområder
- prosent av areal som har blitt ødelagt
- antall campingplasser med flomsikringstiltak
Case
Azorene ble i 2019 verdens første sertifiserte bærekraftige øygruppe (EarthCheck). De har utviklet en egen modell for bærekraftig turisme og lokal tilpasning. De har definert fokusområder for bærekraft og etablert lokale grønne team på hver av sine ni øyer. Disse inkluderer offentlige aktører og innbyggere, og jobber sammen med myndighetene og reiselivsnæringen for å finne lokale løsninger. Arbeidet er basert på samarbeid og inkludering. Handlingsplanen for bærekraft (2030) definerer konkrete mål og tiltak for langsiktig miljømessig og sosial robusthet.