OECDs reiselivsrapport for 2026 slår fast at internasjonal reiselivssektor har vist en bemerkelsesverdig robusthet de siste årene, og bekrefter sin posisjon som en viktig motor for økonomisk vekst. Til tross for kraftig geopolitisk usikkerhet, økonomisk press og hyppigere ekstreme værforhold, nådde reiselivet rekordnivåer i mange land i 2024 og 2025. Sektoren ble imidlertid utfordret igjen tidlig i 2026 på grunn av eskaleringen av konflikten i Midtøsten, som har forstyrret global reisetrafikk og presset opp transport- og drivstoffkostnader. Rapporten understreker behovet for fleksible, samordnede og helhetlige offentlige strategier for å hjelpe destinasjoner og bedrifter med å tilpasse seg usikkerheten. Sektorens suksess defineres nå i økende grad ut fra evnen til å balansere økonomiske, sosiale og miljømessige gevinster, fremfor kun ren volumvekst.
Sentrale makrotrender og risikofaktorer
- Geopolitisk usikkerhet og Midtøsten-konflikten
- begrensninger på kritiske flyruter og transitthub-er i Gulf-regionen
- økte energipriser har presset opp transportkostnader og flypriser
- Russlands krigføring mot Ukraina fortsetter å prege reisemønstrene i deler av Europa (eksempelvis ligger internasjonale ankomster til Estland fortsatt 16 % lavere enn før pandemien)
- Økonomisk press og endret adferd
- hotell- og restaurantpriser økte med hele 46,1 % globalt mellom 2020 og 2024, sammenlignet med 34,9 % generell inflasjon i økonomien
- dette fører dog ikke til avbestillinger, men endring i reisemønster: kortere bestillingstid, krav til mer fleksibilitet, reiser til rimeligere og tryggere nærområder
- Digital transformasjon og kunstig intelligens
- digitale verktøy og KI tas i bruk i raskt tempo for å bedre drift, tilby skreddersydde opplevelser og styre turiststrømmer i sanntid. Dette gir store muligheter, men krever økt digital kompetanse, spesielt blant små og mellomstore bedrifter
- Demografiske skifter og nye preferanser
- innen 2030 vil den globale middelklassen vokse til 5 milliarder mennesker, drevet frem av markeder som Kina og India
- Millennials (født mellom 1981 og 1996) og Generation Z (1997 – 2012) vil utgjøre over halvparten av de reisende. Deres preferanser er i stor grad rettet mot opplevelser framfor fysiske varer, noe som skaper kraftig vekst innen kultur-, musikk- og sportsturisme
- Miljø- og klimatilpasning
- økende hyppighet av ekstremvær (flom, skogbranner, hetebølger) gjør det tvingende nødvendig for myndigheter å integrere risikovurderinger og krisehåndtering direkte i reiselivsplanleggingen, samt investere i mer robust og naturbasert infrastruktur
Strategiske politiske prioriteringer
OECD anbefaler at landene fokuserer på tre hovedpilarer for å sikre et bærekraftig og konkurransedyktig reiseliv.
- Gå fra volum til verdi
- aktivt styre og spre besøksstrømmer geografisk og tidsmessig for å redusere presset på sårbare destinasjoner og sikre at mindre besøkte regioner får del i de økonomiske fordelene
- Styrke det lokale samfunnsutbyttet
- involvere lokalbefolkningen tettere i beslutningsprosesser og støtte lokale verdikjeder for å minimere sosiale gnisninger mellom turister og fastboende
- Klimatilpasning og beredskap
- bygge kapasitet hos myndigheter og bedrifter gjennom tidligvarsling, risikokartlegging og investeringer i infrastruktur som tåler fremtidens klima
Spesifikke funn for Norge
I Norge står reiselivsnæringen for 3,6% av total BNP, 7,3% av total sysselsetting og 13,9% av samlet tjenesteeksport.
- Eksepsjonell vekst i ankomster
- Norge var ett av fire OECD-land som opplevde tosifret prosentvis vekst i internasjonale turistankomster i 2025 (i tillegg til Finland, Japan og Korea)
- ankomstene til Norge økte med hele 12,5 % fra 2024 til 2025. Sammenlignet med det pre-pandemiske nivået i 2019, utgjør dette en økning på 28 % (gjennomsnittet for OECD-land er 3%, EU 4% og verden totalt sett 5%). Det plasserer Norge helt i toppsjiktet for vekst
- internasjonale overnattinger har økt med 32% siden 2019. De viktigste markedene har vært Tyskland, USA og Sverige
- På topp i sesongkonsentrasjon
- Norge har en svært markant sesongavhengighet. Hele 59 % av alle internasjonale gjestedøgn er konsentrert i de tre mest populære månedene. Dette reflekterer en reiselivsmodell som er sterkt sårbar og tett knyttet til klima og naturbaserte reisemønstre
- Under gjennomsnittet i oppholdstid for internasjonale gjester
- Gjennomsnittet er knappe to netter i Norge (OECD 4,8)
- Økning i inntekter, men negativ reisebalanse
- Norges internasjonale reiselivsinntekter (eksport) steg sterkt til 7 810 millioner USD i 2024 (en realvekst på 22,4 % fra 2023)
- likevel opprettholder Norge et stort underskudd på reisebalansen fordi nordmenns reiseutgifter i utlandet (18 230 millioner USD i 2024) er betydelig høyere
- Tjenesteeksport
- Norges reiselivsinntekter som andel av den totale tjenesteeksporten ligger under OECD-gjennomsnittet på 19,3 %. Dette skyldes at Norge har flere andre sterke eksportnæringer
- Norge har et lavt utslipp fra internasjonale flyvninger, sammenlignet med de fleste andre OECD-land
Norge har iverksatt et omfattende veikart med over 40 konkrete tiltak for å håndtere det økende turismepresset og styre utviklingen i en mer bærekraftig retning. Dette inkluderer:
- Ny lov om besøksbidrag for kommuner med høyt reiselivspress. Inntektene skal øremerkes lokale offentlige goder og tiltak knyttet til reiseliv (kommunene må legge frem godkjente planer)
- Destinasjonsledelse – på grunn av rask vekst i besøkstall i enkelte norske regioner, har myndighetene satt i gang utvikling av verktøy for bedre å styre og spre besøksstrømmene
- Klima og miljø – tiltak for å redusere reiselivets miljøavtrykk og fremme grønn omstilling
- Arbeidsmarked, kunnskap og ekspertise – satsinger for å heve kompetansen i sektoren og sikre bedre rammevilkår for arbeidstakere
- Transportnettverk og digitalisering – tiltak for å styrke den digitale infrastrukturen, forbedre transportløsninger, samt styrke beredskapen på populære destinasjoner
- Forskning og innovasjon – finansiering av forskningsbaserte prosjekter for å utvikle mer attraktive og bærekraftige reisemål
- Et utkast til en standard som skal beskrive grunnleggende kompetanse for alle turguider, inkludert betydningen av lokalkunnskap, sikkerhet, risikostyring og beredskap, ble opprettet i 2025 men er ennå ikke ferdigstilt og formelt godkjent